natt spekulasjon

heia!
Akkurat kommet hjem fra moviedate med mine kjære to flickor. Vært å sett New Moon sammen med Ida og Marianne, og jeg sier det bare : "akta er för vargen..!"
Nå er ikke jeg sånn ihuuuga twilight fan. men begge filmene er da absolutt verdt å se for pikehjerter. Er så syyykt jentefilmer, fullstappa av kjærlighet og love, at ikke ett pikehjerte er uberørt etter å ha sett dem!

Før dette hadde vi games kveld! Kortspill med vigleik,ida og marianne. kjempemorro! :D

Og for å gå enda lengre bak til søndagsformiddag...så var jeg på sykehuset sammen med Vigleik å besøkte mamman hans.
På lørdagskvelden ble hun innlagt på sykehuset igjen.
Mamman til Vigleik har kreft, og har fått vært hjemme på Støtt en stund nå etter å ha tilbringet hele sommern på sykehuset her i Bodø. Hun sitter nå i rullestol, og har smertepumpe hun bruker hele tiden.
Det som var så herlig å se da, var hvor gla hun var for å ha kommet hjem til Støtt etter sommern på sykehuset. Hun var ikke så trist og lei lengre, og man kunne se hvor mye det betydde for henne å få være hjemme istedet for å være på sykehuset døgnet rundt.
Det som er så vanskelig nå, er å se hvor tynn hun er blitt siden da..., og for hver gang jeg ser henne har liksom denne sykdommen tatt mere og mere av denne livsglade dama som alltid har ledd, prata mye og bare vært blid hele tiden.
Ser bare hvor fortvila hun er blitt, og hvor lei seg hun er i forhold til hva hun har brukt å vært, i forhold til hvordan jeg er vant til å se henne....
Blir så liten å hjelpesløs når jeg ser hvor vondt hun har, og hvor motløs hun er.
Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre... egentlig heller ikke hva jeg skal si og gjøre for vigleik, som betyr hele verden for meg.Han er jo beste vennen min! Og når bestevennen min har det tungt, da får man det jo tungt selv.. Han er en fantastisk sterk person, som hele tiden stiller opp for henne og er der for henne. Må jo være ett kaos av følelser inne i ham hele tiden. Kan vel ikke si , eller gjøre noe som kan gjøre det bra for han, men han vet uansett at jeg er der for han!
Når han da snakker om at dette plutselig kan bli siste julen han har sammen med mamman sin, tenker jeg at : 'så heldig jeg er som har en frisk mamma!' Hun har jo selv kjempa mot kreften, og heldigvis var hun en som klarte å bli kvitt den jævlige sykdommen!

Uff..blir ufattelig tankefull av sånt.. og man kan ikke gjøre annet enn å sette pris på de fine folkene man har i livet sitt, og ta vare på dem! Man vet aldri hva som dukker opp rundt neste sving, og man må aldri aldri ta noe for gitt.

SKal tusle til sengs nå, og tenke på hvor heldig jeg egentlig er....
gla i alle mine kjære, for alltid!